Kampkomiteen markerer 1. mai

Arbeidernes internasjonale kampdag kan ikke avlyses, og Kampkomiteen har arrangert 1. mai-markeringer i flere byer. 

Trondheim:

Mens LO i år avlyste deres 1. mai-markering, stilte aktivister fra Kampkomiteen i Trondheim opp og markerte dagen på byens torg. 1. mai kan verken avlyses eller forbys, og vi i Kampkomiteen mener at dagen er alt for viktig til å ikke markeres på gata på noe vis. Arrangementet ble derfor starta kl. 13, da det vanligvis har brukt å starte.

På grunn av situasjonen ble det naturlig nok en litt annen markering enn vanlig. Men aktivister og frammøtte var ved godt mot likevel, tok gode forholdsregler og hadde på seg masker og hansker for å unngå smitte. Aktivistene hadde også med masker og hansker til andre som ønsket å slutte seg til.

Det ble satt opp en stand med løpesedler og et stort rødt banner med parola “Kjemp og gjør motstand”. Et slagord som også vakte interesse fra flere forbipasserende, som spurte om hva det ble oppfordra til å kjempe og gjøre motstand mot. Aktivistene forklarte da hvordan dagens krise er en konsekvens av imperialismen, noe som fører med seg både arbeidsløshet, sykdom og nød, og som det er nødvendig å kjempe imot.

Det ble i tillegg holdt to appeller. En om hvorfor 1. mai ikke kan forbys, og der det ble pekt på kamper i Norge mot bompenger og nedlegging av lokalsykehus, at det må kjempes mot krise, arbeidsledighet og represjon, at pandemien var varsla og har fått større konsekvenser enn nødvendig på grunn av kutt i helsevesenet. Den andre appellen tok opp at 1. mai er en internasjonal kampdag og en dag for solidaritet, med fokus på at det i 2019 ble ført folkelig kamp i mange land i både Latin-Amerika, Nord-Afrika Vest-Asia og Europa. Kampene mot udugelige politikere, USA-imperialisme og nasjonal undertrykking, for abortlover, velferd og nasjonal uavhengighet ble trekt fram.

Kristiansand:

Aktivister fra Kampkomiteen var med på å arrangere 1. mai-frokost. Det er tradisjon i byen at alle samles på LO´s 1. mai-frokost. Siden den var avlyst i år arrangerte vi i samarbeid med flere andre ei alternativ frokostsamling på Café Mestizo. Siden LO avlyste alle fysiske markeringer, og alt foregikk digitalt, var det mange som blei glade for et alternativ der en kunne treffe hverandre og ikke bare sitte hjemme og se på en skjerm. Det blei holdt gode appeller og vi hadde allsang av kampsanger, noe som gikk litt trått i begynnelsen, men tok seg veldig opp mot slutten. For noen av oss har jo arbeidersangene aldri vært borte, men flere sa at de satte pris på at sangene blei tatt fram igjen. Vi jobber med å få til faste sangtreff framover, for å ta vare på sangtradisjonene våre og som en del av et større prosjekt vi samarbeider med flere andre om, for å bygge opp en alternativ kultur og å bygge et sterkere samhold i det radikale miljøet i byen, knytta til denne kulturkafeen som vi jobber med å hjelpe gjennom den økonomiske krisa. På frokostsamlinga fortalte vi om dette arbeidet, og om behovet for at folk engasjerer seg og bidrar i å bygge opp ting sammen. Vi oppfordra også folk om å ta ei runde etter frokosten og rive ned naziplakater, siden Nordfront hadde vært ute natta før og hengt opp plakater og klistremerker over store deler av byen. Vi hadde også med klistremerker med “Nazifri sone” som folk kunne ta med seg. 

Kampkomiteen hadde også ei utendørs markering. Vi hadde med flyers og to av aktivistene holdt appeller. En snakka om at 1. mai er vår dag, som ikke kan avlyses av LO-pamper eller av Høyre-regjeringa, om folkets vilje og evne til å kjempe, både her og i andre land, om at folket må ta makta i egne hender, for ellers vil aldri angrepene mot folket stoppe og rettighetene våre vil alltid være trua. Den andre aktivisten holdt appell om internasjonal solidaritet, om de folkelige kampene de siste par åra for rettigheter, politiske friheter, for sjølstendighet og nasjonal uavhengighet. Om folket som reiser seg og kjemper mot korrupsjon, fattigdom, arbeidsledighet, nasjonal undertrykking og utenlandsk imperialisme. Det var fint vær og en del folk ute, og flere stoppa opp for å høre. Det røde flagget, banneret og budskapet vårt skapte en kontrast til en ellers rolig og idyllisk sørlandsdag. Ei påminning om at 1. mai er en kampdag, og ikke bare en ekstra fridag. Og ikke noe som kan avlyses.

På kvelden var vi igjen med på å arrangere samling på Mestizo. Også på denne samlinga var det flere appeller, og en av Kampkomiteens aktivistene holdt appellen sin her også. Flere musikere bidro, og det blei mer allsang nå også. Det blei en sosial og veldig hyggelig avslutning på dagen.

Alle tre markeringene blei gjennomført på en trygg måte, med anbefalt avstand mellom deltakerne og god hygiene. Det er fullt mulig å treffes fysisk, å markere sammen og å demonstrere sammen, uten at vi setter hverandre i fare. Vi er fornøyde med gjennomføringa av dagen, og glade for det gode samarbeidet om kafésamlingene, og vi gleder oss til å fortsette dette arbeidet framover. Og det vi har lært av at de offisielle arrangementene har blitt avlyst, er at vi ikke trenger dem for å arrangere noe, og at vi ikke trenger å gjøre ting på deres måter. LO kan avlyse 1. mai så mye de vil, nå har vi sjøl vært med å skape nye og bedre 1. mai-tradisjoner som vi vil ta med videre til seinere år. 

Bergen

I Bergen holdt aktivister fra Kampkomiteen markering ved sjøfartsmonumentet. I forkant av markeringa hadde et par aktivister utført en klistremerkeaksjon der de hang opp revolusjonære og antifascistiske klistremerker. Aktivistene var også på utkikk etter nazistisk propaganda siden de hadde ifølge dem sjøl hatt en “storstilt aksjon”. Aktivistene fant ingen plakater. Som tyder på at massene allerede har reve de ned.

Aktivister fra Kampkomiteen og sympatisører stilte seg opp ved Sjøfartsmonumentet klokka 15:00. Der rulla de ut et banner med slagordet “Kjemp og gjør motstand”.

Etter aktivistene hadde stilt seg opp blei det holdt en appell i forsvar for første mai og hvorfor den ikke kan avlyses. Appellen fikk applaus fra noen tilskuere og den blei etterfulgt av Internasjonalen, som også noen personer stoppa opp for å ta del i. Internasjonalen blei etterfulgt av slagord som “Styrk den internasjonale solidaritet”, “All, all, all makt til folket”, “Ingen fred uten frihet, ingen frihet uten kamp – knus imperialismen!” og “Motstand mot stat og kapital –  kampen for befrielse er internasjonal” for å nevne noen. 

Etter dette blei det holdt tre til appeller til. Den første omhandla kampen mot krise,arbeidsledighet og represjon. Den andre omhandla at pandemien var varsla og sviket til regjeringa, og den siste omhandla internasjonal solidaritet, om massenes kamp rundt om i heile verden. Hver enkelt appell ble etterfulgt av applaus fra tilskuere og slagord. Markeringa blei avslutta klokka 14:00

Oslo: 

Kampkomiteen i Oslo markerte arbeiderklassens kampdag på Grønland i Oslo. Aktivister satte opp en stand hvor det ble delt ut flyers med informasjon, beskyttelsesmasker, antibac og engangshansker. Plassen ble dekorert med røde flagg og det ble spilt opprørsk og antiimperialistisk musikk fra folkets kamp i Norge, Chile og flere andre land. En aktivist holdt en appell om hvorfor det er riktig å gå ut på gata på 1. mai, tross sosialdemokratenes “avlysning” av demonstrasjonstogene. Appellen tok til ordet for at det er rett å kjempe og at vi lever i tider av forandring og opprør.

Mange stoppet opp for å slå av en prat, dele sin misnøye med dette systemet, og noen deltok aktivt gjennom hele markeringene. Flere satte pris på at det ble delt ut masker for beskyttelse mot Covid-19, da beskyttelsesmasker er utsolgt stort sett overalt i Oslo. Den røde fana vil alltid vaie på Oslo Øst, uansett krise og uroligheter. På tross av pandemi – 1. mai i Oslo ble markert i massenes tegn!