Kamp mot vold mot kvinner

Skrevet av aktivister fra Kristiansand. 

25. november var den internasjonale dagen for avskaffing av vold mot kvinner, og Kampkomiteen har hatt temamøte og opphenging av plakater i Kristiansand.

En FN-rapport har vist at det farligste stedet for ei kvinne å være er i sitt eget hjem. Rundt 50.000 kvinner blir drept hvert år av partneren, eksen eller andre i familien. Land i Afrika og i Latin-Amerika har de høyeste tallene, men mønsteret finnes over alt. Også i Norge er tallene høye, og veldig mange av sakene blir henlagt. Situasjonen nå er ekstra alvorlig pga den økonomiske krisa, og koronatiltakene som gjør at mange kvinner blir fanga i hjemmene sine. 

På verdens mannedag i forrige uke skreiv Krisesentersekretariatet på sida si at like mange menn som kvinner blir utsatt for partnervold. Det er på en måte sant. Man kan til og med påstå at flere menn enn kvinner opplever det, det er iallfall flere menn som rapporterer om det. 16,3 % menn og 14,4 % kvinner rapporterer om “mindre alvorlig vold”. Det de ikke skreiv er at for alvorlig vold er tallene 1,9 og 8,2 %. Partnervold er dårlig uansett, men det er stor forskjell på alvorlighetsgraden, og det er også store forskjeller når vi se på hvem som blir voldtatt og hvem som blir drept av partneren sin. Det er fint at de bruker mannedagen på å sette fokus på at dette også er et problem som rammer menn, og at det er hjelp å få. Men det er ikke bra at det gjøres om til et allment problem som rammer alle likt, og som skjuler del av kvinneundertrykkinga. Det rammer først og fremst kvinner, og det rammer fattige kvinner både mer og hardere. Krisesentersekretariatet jobber for det meste med vold mot kvinner, og sjøl om det ikke var intensjonen framstilte de det likevel som om partnervold ikke har et kjønnsperspektiv. 

Vi kan også gå i den andre grøfta, og bare fokusere på motsetninga mellom menn og kvinner. Det er viktig å huske på at det er systemet som er fienden og ikke alle menn. Om vi gjør det til en kamp mellom kjønnene i stedet for en kamp mot systemet vil det svekke klassekampen. En annen avledning som tjener det bestående systemet er om vi bruker kreftene våre på ufarlige symbolske handlinger som FNs kampanje i dag om å farge verden oransje, og som å delta i digitale fakkeltog. Disse tingene endrer ingen ting, men de kan få oss til å føle at vi har gjort vårt. De kan på den måten svekke kvinnebevegelsen, sjøl om intensjonene bak kan være gode. Det vi trenger er heller ikke flere lover som gir oss falsk trygghet, vi kan ikke stole på beskyttelse fra systemet volden og undertrykkinga kommer fra.

I oktober blei ei 22 år gammel kvinne drept på Evje. Ho hadde prøvd å få hjelp av politiet. 1.oktober anmeldte ho eksen og søkte om besøksforbud. Det blei ikke innvilga og 30 dager seinere blei ho drept av mannen ho anmeldte, og som ho hadde ei 2 år gammel datter med. Dette er en veldig trist sak. Men vi må ikke bare sørge over de som blir drept, vi må også kjempe for å få en slutt på det. 

Folk kjemper over hele verden mot undertrykking og vold, og mange steder er 25.11. en kampdag, med store demonstrerer i gatene. I Norge er det små markeringer i noen byer i dag, men dette er en dag som bør markeres kraftigere framover. 

Doner til Kampkomiteen